Høytider

Påskeferie

En uke som ofte inneholder reise, fjellhytte og familiebesøk — og som lett kolliderer mellom to hjem.

Sist oppdatert: 23. juni 2026.

Påsken er løsere enn jula — færre faste tradisjoner, men flere bevegelige biter (fjellhytte, reise, familiebesøk på begge sider). Det gjør den enklere å forhandle og verre å la stå uplanlagt. Begynn samtalen i februar, ikke i palmesøndagen.

1. Hva «påskeferie» betyr i skole-konteksten

·Skoleferien i påsken er vanligvis hele uka før påske (mandag–onsdag) + selve påskeuken (skjærtorsdag–2. påskedag).
·Til sammen ca. 9–10 fridager for barnet — en av de lengste sammenhengende periodene utenfor sommerferien.
·Datoene flytter seg hvert år. Sjekk skoleruta for kommunen deres senest i januar.
·Mange familier reiser bort hele uka (fjellhytte, utlandet, slektsbesøk) — dette må koordineres i god tid.

2. Påskeaften vs. påskedag

·Påskeaften (lørdag før påskedag) — i praksis en vanlig lørdag, men ofte hovedmåltid med familie.
·Påskedag (søndag) — selve høytidsdagen, mange spiser lam, har gaver, går i kirken.
·2. påskedag (mandag) — fortsatt offentlig fridag, men løsere.
·Norske tradisjoner er svakere her enn rundt julaften. Det gir dere mer fleksibilitet til å dele perioden likt.
·Vanlig mønster: en forelder har skjærtorsdag–påskedag, den andre har 2. påskedag og dagene tilbake til skolestart.

3. Skjærtorsdag til 2. påskedag — offentlige fridager

·Skjærtorsdag — offentlig høytidsdag. Mange har fri allerede fra onsdag.
·Langfredag — offentlig høytidsdag. Lukkede butikker, ingen alkoholservering.
·Påskeaften — vanlig lørdag, åpne butikker (men kortere åpningstid).
·Påskedag — offentlig høytidsdag, alt stengt.
·2. påskedag — offentlig høytidsdag.
·Til sammen 5 sammenhengende røde dager (4 helligdager + lørdag) — barnet er hjemme hele uka.

4. Familiebesøk-koordinering

·Påsken er ofte familiebesøk-tung: besteforeldre, onkler, kusiner.
·Avklart med den andre forelderen om barnet skal være med på familiebesøk på «hennes» eller «hans» side i år.
·Hvis besteforeldre på begge sider venter besøk samtidig — løs det like tidlig som dere kan, helst i februar.
·Husk at barnet ikke skal måtte velge mellom familiegrener. Roter besøkene over flere år.
·Hvis dere er uenige om hvem som «får» påskeaften med farmor/mormor — løft det til familievernkontoret. Ikke til barnet.

5. Avtalt rotasjon — påske annenhver år

·Vanligste norske mønsteret: én forelder har «hovedpåsken» (skjærtorsdag–2. påskedag) annenhver år.
·Den som ikke har hovedpåsken får uka før (mandag–onsdag) som «sin».
·Snu rotasjonen hvert år så barnet får begge tradisjoner over to-årssyklusen.
·Hvis fjellhytta er en fast del av påsken hos den ene — vurder fast årlig ordning i stedet, slik at den andre kan planlegge motstykke (storbytur, sjøhytte, e.l.).
·Skriv ordningen inn i samarbeidsavtalen og oppdater CoParent-kalenderen ved nyttår.

6. Praktisk sjekkliste — innen 1. mars

·Avklart hvem som har barnet uka før påske (mandag–onsdag).
·Avklart hvem som har skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, påskedag, 2. påskedag.
·Avklart reise (fjellhytte, utlandet) og varslet den andre forelderen skriftlig.
·Sjekket pass-gyldighet hvis dere reiser ut av landet — minst 3 måneder utover hjemreise for Schengen-tredjeland.
·Avklart om barnet trenger samtykkeskriv fra den andre forelderen (utlandsreise med kun én).
·Pakkeliste tilpasset været — påske er ofte både snø, sol og regn. Skifte av klær i skiftvektsla.
·Avtalt overleverings-tid og -sted (skjærtorsdag formiddag og 2. påskedag kveld er typiske bytte-punkter).
·Lagt inn i CoParent-kalenderen så begge ser samme oversikt.